Samstag, 15. September 2012

Nix los in Haugesund!?



Ein Monat in Norwegen – ist das zu glauben!? Ich habe sooo viel erlebt, gesehen und supernette Leute kennengelernt. Aber was ich nicht wirklich geschafft habe, war einen Tag in Haugesund zu verbringen; dabei liegt dich Stadt doch ganz in der Nähe – naja mit dem Bus sind es doch um die 30-40 min. Klar, ganz am Anfang war ich einmal kurz da, aber heute kann ich sagen, ich war in Haugesund! Doch bis das soweit war, das war dann doch ein kleines Abenteuer^^

Zunächst hat es erst mal geregnet, als ich das Haus verlassen habe (oh Wunder, da es hier ja fast jeden Tag regnet…). Doch der Bus war pünktlich und warm, also alles kein Problem, bis der Bus dann am Busterminal in Haugesund hielt und der Busfahrer verkündete, dass hier Ende ist! Tja, da stand ich dann und hatte keine Ahnung, wie ich zur Einkaufsstraße kam. Die Antwort des Busfahrers: „Left“ mit einer merkwürdigen Handbewegung, die wohl die Richtung angeben sollte. Mein erster Gedanke war dann, wenn ich erst einmal die Einkaufsstraße gefunden habe, zur Touristinformation zu gehen und mir eine Straßenkarte zu holen. Da sich die Suche aber als gar nicht schwer herausgestellt und auch die Information geschlossen hatte, habe ich beschlossen es mit der Straßenkarte sein zu lassen und die Stadt „frei nach Schnauze“ auszukundschaften :D
Und wie das Wetter immer besser wurde, wurde auch der Spaß beim Entdecken der Stadt immer größer. Nachdem die Einkaufsstraße durchlaufen war und Kleinigkeiten fürs Heim eingekauft wurden ging es ein wenig zum Sightseeing in naher Umgebung. Das wichtigste wurde auch gleich auf Bildern festgehalten :)
Festgehalten werden kann auf jeden Fall, dass für einen Samstag die Stadt ganz schön leer war und auch trotz des sich bessernden Wetters relativ leer blieb. Insider behaupten ja, dass man besser im Amanda-Shoppingcenter einkaufen kann – das wollen wir doch nächste Woche mal testen und dem Center einen Besuch abstatten^^
Die "ausgestorbene" Einkaufsstraße ;)
Der KFUK KFUM von Haugesund
Nein es ist kein Schloss - es ist das rosarote Rathaus von Haugesund :D
Blick auf Haugesund und die eingepackte Kirche von der Risøy bru
Dennoch kann man nicht sagen, dass in Haugesund nix los ist! Ich hatte heute das Vergnügen mitten in der Einkaufszone einen „Pinguin“ mit Wasserbomben abzuwerfen. Die Frage, wie es dazu kam, dass Passanten den „Pinguin“ bewerfen durften konnte ich leider nicht lösen, aber es sah doch nach einer Wette oder einer Art Junggesellenabschied am helligten Tage aus :D
Der "Pinguin"
Ach ja, und noch etwas ist mir aufgefallen! In der ganzen Stadt stehen überall lauter Skulpturen. Angeblich soll hier ja für die Bürger Kultur wichtiger sein als Fußball – ob da die Leute vom Stadtmarketing wohl rechthaben!?
Hier eine Skulptur, die mich etwas überrascht hat! Erkennt ihr, wer das ist??
???
 Viel Spaß beim Raten! Ich freue mich auf eure Lösungen :)

Freitag, 14. September 2012

Eine tierische Überraschung ...

... okay, das hier in der Nachbarschaft mehrere Katzen sind, das hab ich mittlerweile mitbekommen. Und auch, dass manche dreister sind als andere und vor meinem offenen Wohnzimmerfenster stehen und mich auf Augenhöhe an miauen und versuchen ins Wohnzimmer zu gelangen. Wer will doch nicht eine fremde Katze in seiner Wohnung haben!?

Aber nicht nur die Katzen lieben es durch die Gegend zu vagabundieren, das habe ich vor wenigen Tagen gelernt! Als ich am Dienstag nach den Scouts nach Hause kam, hatte ich ein wenig das Gefühl im falschen Film zu sein. Da standen doch glatt zwei Schafe vor meiner Haustür! Wollen die mich etwa besuchen!?
Bisher war ich ja davon ausgegangen, dass die Schafe irgendwo hinter dem Hause ihre Weide haben, da man sie zwischendurch blöcken hört oder auch dem Besitzer mit Schafen im Anhänger begegnet, aber das die Weide bis vor die Haustür geht oder es Besuchsausflüge gibt ist mir neu :D
Jedenfalls glaub ich, dass die über mein Auftauchen genauso überrascht waren, wie ich über ihres. Dennoch haben nur die Schafe die Flucht hinters Haus ergriffen, während ich den Angriff mit der Kamera gewagt habe…




Montag, 10. September 2012

Tornerose



Und die aktuellen Wetteraussichten lauten: "Im Westen Norwegens ist es bewölkt mit Schauern. Das ganze bei Temperaturen um die 17°C..."

Und was macht man bei solchen Aussichten??? Ich jedenfalls habe gerade beschlossen eins meiner Lieblings Märchen aus Kinderzeiten auf Norwegisch zu lesen und mir so das Wetter zu verschönern. Hier auch eine Kopie für euch! Viel Spaß beim Lesen ;)


"Det var en gang en konge og en dronning som ønsket seg så veldig et barn, men de fikk det aldri. Så var det en dag mens dronningen badet, at det kom en frosk hoppende og sa:

- Ønsket ditt skal bli oppfylt. Før et år er gått, skal du få en datter.

Og det gikk akkurat som frosken hadde sagt. Før året var gått, fødte dronningen en liten pike. Hun var så vakker at kongen ble fra seg av glede. Nå ville han holde en stor fest. Han innbød ikke bare slekt og venner, men de kloke feene også, for at de skulle ønske alt godt for barnet. Det var tretten feer i riket. Men siden han bre hadde tolv av de fulltallerkenene de skulle spise på, måtte den ene bli hjemme.

Festen ble feiret med pomp og prakt. Da den var over, gav feene vidunderlige gaver til den lille prinsessen. Den ene gav henne godhet, den andre skjønnhet, den tredje rikdom, og slik fortsatte de til hun hadde fått alt som er verdt å ønske seg her i verden. Men da elleve feer hadde sagt fram ønskene sine, trådte den trettende plutselig inn. Hun ville hevne seg fordi hun ikke var buden. Uten å hilse eller se på noen, ropte hun med høy røst:

- Når kongsdatteren blir femten år, skal hun stikke seg på en spinne-tein og falle død om!

Så snudde hun seg, og gikk ut av salen.

Alle var forferdet, og det var stille i salen, helt til den tolvte feen trådte fram og sa:

- Jeg kan mildne den onde spådommen, for jeg har ennå ikke brukt opp ønsket mitt. Prinsessen skal ikke dø, hun skal falle i søvn, og sove i hundre år. Og kongen befalte at alle teiner i hele riket skulle brennes.

Prinsessen vokste opp, og var så god og vakker og klok at alle som så henne, måtte bli glade i henne. Den dagen hun fylte femten år, var hun alene hjemme på slottet, og hun gikk rundt å så seg om i stuer og saler. Til slutt kom hun til et gammelt tårn. Hun gikk opp den smale vindeltrappen, og bort til en liten dør. I låsen stod en rusten nøkkel. Da hun vridde den om, gikk døra opp, og hun kom inn i et lite kammer. Der satt den en gammel kone og spant lin på en tein.

- Goddag gamlemor, sa prinsessen. - Hva er det du holder på med?

- Jeg spinner, sa kona.

- Men hva er det for noe som snurrer så morsomt, spurte prinsessen

Hun tok teinen, og ville prøve å spinne, hun også. Men ikke før hadde hun rørt den, så gikk det som den onde feen hadde sagt: hun stakk seg i fingeren. I samme øyeblikk hun kjente stikket, sank hun om på en seng, og falt i dyp søvn.

Og søvnen bredte seg over hele slottet. Kongen og dronningen som nettopp var kommet hjem, sovnet med det samme de gikk inn i slottssalen. Like etter sovnet hele hoffet også, mens hestene sov i stallen, hundene i gården, duene på taket og fluene på veggen. Ja, selv flammene i grua ble stille og sovnet, og kokken, som akkurat skulle til å gi kokkegutten en ørefik, falt i søvn før han kom så langt. Vinden stilnet av utenfor, ikke et blad rørte seg på trærne. Men rundt slottet vokste det opp en tornehekk. Den ble høyere og høyere, til og med tårnet ble dekket.

I hele landet gikk det nå sagn om den vakre Tornerose - det ble prinsessen kalt - og mange kongesønner kom ridende for å trenge gjennom hekken. Men ingen av den klarte det. Tornene flettet seg sammen som fingre, og de unge mennene ble hengende fast i dem. De kunne ikke komme løs igjen, og døde en ynkelig død.

Etter mange, mange år kom det en vakker prins til landet. Han hørte en gammel mann fortelle at det skulle ligge et slott bak den høye tornehekken. Der hadde den nydelige Tornerose sovet i hundre år, sammen med kongen og dronningen og hele hoffet. Mange kongesønner hadde prøvd å trenge gjennom hekken, men det hadde gått dem ille.
 
- Så vær forsiktig, da den gamle mannen.

- Jeg er ikke redd, sa den unge prinsen.

- Jeg vil prøve å få se den vakre Tornerose.

Og hvor mye den gamle mannen enn forsøkte å få ham fra det, så nyttet det ikke.

Nå var de hundre årene gått, og Tornerose skulle vekkes. Da prinsen nærmet seg tornehekken, så han at den var full av store, vakre blomster. De vek til side da han kom, og lot han slippe uskadd igjennom.

I slottsgården så han de sovende jakthundene, i stallen så han hestene, og oppe på taket så han duene som satt med hodet under vingen. Inne i slottet sov fluene på veggen, kokken stod ennå med hevet hånd for å gi kokkegutten en ørefik, og en tjenestejente satt med en svart høne i fanget. Den skulle hun ha ribbet, hvis hun ikke hadde sovnet. Prinsen gikk videre, og oppdaget hele hoffet som lå og sov i slottssalen. Oppe ved tronen lå kongen og dronningen, Og over alt var det så stille at han kunne høre seg selv puste.

Til slutt kom han til tårnet. Han åpnet døra inn til det lille kammeret, og fikk øye på en nydelig skapning som lå der og sov. Det var Tornerose! Han kunne ikke få øynene fra henne, og etter en stund bøyde han seg ned og kysset henne. Men akkurat da han rørte ved munnen hennes, slo hun øynene opp, og smilte til han.

Sammen gikk de ned trappa. Konge, dronningen og hele hoffet våknet og så på hverandre med store øyne. Hestene i stallen reiste seg og stampet med beina. Jakthundene i gården sprang opp og logret med halen. Duene på taket fikk hodet fram fra vingen, steika tok til å putre og brase, kokken gav kokkegutten en ørefik så han hylte, og jenta ribbet høna ferdig.

Så ble det feiret stort bryllup, og prinsen og Tornerose levde lykkelig til sine dagers ende." (http://www.vedal.net/eventyr/?p=18)

Sonntag, 9. September 2012

Presentasjonsgudsteneste i Tysværvåg



Heute war es soweit - mein erster norwegischer Gottesdienst :) Ich muss zugeben, ganz so viel habe ich leider nicht verstanden, aber ich hatte ja Silje neben mir, die immer wieder Teile für mich übersetzt hat. Etwas erschwerend war zudem, dass der Gottesdienst auf Nynorsk war, während ich in der Schule Bokmål lerne…

Aber auch für „One Way“ war heute ein besonderer Tag: der erste große Chorauftritt nach den Sommerferien! Nach gerademal zwei Proben ging es zum Präsentationsgottesdienst der neuen Konfirmanden in Tysværvåg. Leider konnte nicht der ganze Chor anwesend sein, da heute in mehreren Kirchen Präsentationsgottesdienste stattfanden, bei denen Mitglieder anwesend zu sein hatten. Trotzdem wurde „One Way“ von den Konfirmanden aus Tysværvåg kräftig unterstützt, sodass es ein toller Auftritt wurde, bei dem die Lieder "Open the eyes of my heart" und "Shackles" gesungen wurden :)

„One Way“ in Tysværvåg
Doch man soll sich ja bekanntlich nicht zu früh freuen. Was von mir als norwegischer Gottesdienst geplant wurde, bei dem ich „nur da sitze und zuhöre“ wurde noch vor Beginn zunichte gemacht :D Da Silje, als neue Jugendarbeiterin, auch 20% in Tysværvåg arbeitet sollte sie sich im Gottesdienst kurz vorstellen und da ich direkt neben ihr saß kam die Idee, dass ich mich doch auch gleich kurz als neue Freiwillige im Førre Aksdal KFUK KFUM vorstellen sollte… Tja, das war es dann wohl mit dem entspannten Sonntag ;)

Videos vom „One Way“ Auftritt folgen! :)